SCENARIER FOR GJENBRUK OG NYSKAPNING

- Dagsavisen 6. nov. 2013

Diskusjonen rundt riving eller bevaring av høyblokken (H-blokken) og Y-blokken raser i kjent norsk stil: La oss endre alt for en hver pris, uten å diskuterte hva vi vil ha eller trenger, og hva vi egentlig har fra før.

H-blokken og Y-blokken bør stå. Dette konkluderer Riksantikvaren med, og er dermed på linje med de fleste arkitekters og en lang rekke andre fag- og privatpersoners mening om den saken. Er det ikke derfor på høy tid, 2 år etter at byggene ble rasert av terrorbomben, å begynne å utdype mulighetene for hva byggene skal brukes til nå når de forhåpentligvis blir stående?

H-blokken og Y-blokken inngår i et område med en konsentrert samling offentlige bygg av høy arkitektonisk og historisk verdi. Området er etter terrorbomben åpent for nytenking, men ikke bare grunnet bomben: Flyttingen av Deichmanske bibliotek var planlagt allerede før det smalt. Spørsmålet rundt det fantastiske biblioteksbyggets fremtidige bruk er dermed tilfeldigvis sammenfallende i tid med spørsmålet rundt regjeringskvartalets fremtidige bruk.
I tillegg til disse byggene består området av de mindre vellykkede regjeringsbyggene øst for Grubbegata, henholdsvis S-blokken og R-4, som også er ødelagte og tilgjengelige for riving. Og like nedenfor dem igjen ligger den gamle politistasjonen, Møllergata 19, som også bør ses i sammenheng med resten når kabalen på nytt skal legges.

Ved en beslutning om bevaring av H-blokken og Y-blokken er det lett å se for seg at byggene repareres og at regjeringen atter tar byggene i bruk til det de er bygget for, nemlig som regjeringskontorer. En rekke problemstillinger knyttet til sikkerhetsspørsmål kan imidlertid gjøre dette vanskelig, og mindre heldig for bygningnene og omgivelsene. Særlig gjelder dette for Y-blokken, som ligger bygget over to veier.
Hva skjer med H-blokken og Y-blokken dersom regjeringen ikke lenger skal være der? Mulighetene er mange, og for å forhåpentligvis sparke i gang en konstruktiv diskusjon tillater vi oss å spille inn noen.


Deichmanske bibliotek flytter ikke

Det skal bygges nytt bibliotek i Bjørvika. Likevel er det fristende å spille inn en tanke som med den oppståtte situasjon ligger åpent i dagen: Det gamle biblioteksbygget er et fantastisk bygg, men trenger større og mer praktiske arealer. Tilknytningen fra Y-blokken til Deichmanskebygget ville være enkel å etablere.


Kunne Y-blokken blitt en ny biblioteksfløy, en utvidelse av dagens biblioteksbygg? Kunne bibliotekets hovedinngang da etableres fra Johan Nygaardsvolds plass, rett under Picasso-fresken på gavlen?

Y-blokken som offentlig tilgjengelig bygning og med publikumsrettet funksjon ville kunne bidra til å aktivisere uterommene bygget danner mot omgivelsene, plasser som har ligget ganske ubrukt med regjeringskontorer plassert i bygget. Sammenhengende med det gamle biblioteksbygget kunne dessuten taket over hele Y-blokken vært tilgjengeliggjort med takterrasse og bibliotekshage.


Y-blokken og Deichmanske som fredsuniversitet

Flytter Deichmanske bibliotek er det likevel mulig å se på et samvirke mellom Y-blokken og det gamle biblioteksbygget som beskrevet over.
Hva med et fredsuniversitet? Dette burde kunne være en universitetsfunksjon Norge som fredsnasjon kunne ha nytte av å markedsføre tydeligere, både i lys av den innsats Norge gjør internasjonalt, og med tanke på at det norske/nordiske velferdssamfunnet representerer en modell som det er internasjonal interesse for. Kanskje kunne fredsuniversitetet fungert som en internasjonal smeltedigel for fredsrelatert virksomhet? En samlokalisering av studier innen freds-og konfliktspørsmål, kontorer for PRIO, ideelle stiftelser, kommersielle aktører, spesialutdanning for militær og politi, og med åpne seminarer og utstillinger for skoleungdom og folk flest? Symbolsk er stedet høyst relevant for en slik, fredsrelatert funksjon, både fordi velferdsstaten og vårt demokrati i stor grad er utformet fra dette stedet, fordi vår internasjonale medvirkning har blitt styrt herfra, og fordi stedet er rammet av terrorisme som kan knyttes til globale problemstillinger.


H-blokken fortsatt med statsministerens kontor

H-blokken er ikke på samme måte som Y-blokken problematisk med hensyn på sikkerhet. Ved bygging av et komplett regjeringskvartal øst for Grubbegata vil fremdeles statsministerens kontor og dens administrasjon kunne lokaliseres i H-blokken. Statsministerens kontor vegg i vegg med et fredsuniversitet? Det ville kunne gi akkurat de riktige signalene en norsk regjering, uansett parti, må ønske å formidle til en verden i konflikt. Teknisk og estetisk tåler H-blokken modernisering, og eventuellt også tilbygg med nødvendig moderne infrastruktur eksponert. Hvordan i praksis dette kan gjøres vil en åpen internasjonal arkitektkonkurranse kunne gi gode svar på.


H-blokken som publikumsbygg

Dersom heller ikke H-blokken skal ha regjeringsfunksjoner og hele regjeringen flytter, kunne bygget gis en publikumsrettet funksjon. Slik vil den fantastisk fine integreringen av kunst i det særegne arkitektoniske bygget tilgjengeliggjøres for alle. Bygget er stort nok til å kunne huse litt av hvert.
Kanskje kunne Oslo bymusem relokaliseres hit, vekk fra den triste beliggenheten det har i Frognerparken i dag? Eller kunne bygget inneholdt et politisk museum? Eller skulle fredsuniversitetet suppleres med et fredssenter? Skulle Nobels Fredssenter og Nobelinstituttet flyttet inn dit, og kanskje også et museum over hvordan Norge og verden gjennom FN jobber for fred etableres?

Opprinnelig var H-blokken åpen under, stående fritt på søyler. Da kunne man bevege seg direkte mellom Grubbegata og Akersgata under bygget. Med en redusert sikkerhetsproblematikk knyttet til byggets funksjon ville byggets opprinnelige åpenhet på gatenivå kunne reetableres. Det ville være i tråd med arkitekt Erling Viksjøs opprinnelige konsept, det ville bidra til å knytte sammen byen, være symbolsk riktig for et åpent og fritt demokrati, og symbolsk riktig som svar på terroristens ønske om å begrense vår frihet.

--




Artikkelforfattere:

Sivilarkitekt Per Martin Landfald, mnal. PML ARKITEKTUR AS
Sivilarkitekt Henrik Nömm, mnal, ARKITEKTKONTORET A-TRACT AS


Illustrasjoner er laget av artikkelforfatterne.